torsdag 3. juni 2010


Jeg må skryte av fasanene vi har på Disen Kulturveksttun. Ikke at de reker rundt her dagstøtt, altså, men om en frisk og rask kunstner er på plass tidlig en søndag morgen, for eksempel, så er hun garantert et lite møte. Phasianus colchicus, som han heter på latin, er usannsynlig vakker å se på med de irridiserende fjærene og har faktisk inspirert fargevalg i flere av mine malerier ... Men pynten bedrar, sier jeg bare! Skryt til side. I parringstiden hyler fjørfeet som en stukken gris. Fort går tankene over til farsert fasan, fasanpaté, smørsurret fasanbryst med kantareller i fløte- og konjakksaus ...