fredag 15. oktober 2010

Nye muligheter!


WALLFLOWERS: DogShelter I har et psykologisk innhold, men var dessuten en formal utfordring - konstruerte og organiske prikkemønstre skal gå opp i en helhet.

Så var WallFlowers over. Alle de solgte maleriene er snart levert til sine nye eiere, alle tegningene likeså. Det er litt rart å slippe taket i sine "brain children", men det er jo en nødvendig del av kunstnertilværelsens bølgedaler. Muligens er man en smule bipolar med sine lange perioder i selvvalgt ensomhet i atelieet, ettfulgt av popstjernetilværelse på vernissage.

Allerede nå er det bare å jobbe videre - her er ikke tid til hvile! DogShelter I skal nemlig også vises på Galleri Hervolds juleutstilling og får der følge av DogShelter II. Dessuten har høsten bydd på en lønn i de utroligste gultoner rett utenfor ateliervinduet - den, sammen med bjørkene utenfor stuevinduet hjemme, har inspirert opptil flere landskapsmalerier. Noen av de vil bli vist i Galleri Hervold, noen vil bli vist på Kunstbankens juleutstilling.

Nesten større enn jeg tør tenke på er Brygger J.C. Jacobsens portrætkonkurrence. Derfor tenker jeg ikke på det - nå skal jeg bare gjøre. På Facebook - finnes det bedre egnet sted til å finne et ansikt? - har min egen lille konkurranse gått. Ti velvillige meldte seg som modeller og en er nå trukket. Gleder meg til å undersøke modellens personlighet for så å finne et uttrykk for arbeidet! En hel måneds studie med levende modell har jeg ikke gjort siden Kunst- og håndverksskolen, så dette blir virkelig spennende. Resultatet sendes til bryggerens konkurranse - og utvalgte malerier vil bli stilt ut på Kronborg slott i Helsingør! Skulle en være så heldig!

søndag 19. september 2010



The Oxford English Dictionary 2nd edition: In social situations, a wallflower is a slang term used to describe shy or unpopular individuals who do not socialize or participate in activities at social events. The first known usage of the term in this sense was in an 1820's poem entitled County Ball by Winthrop Mackworth Praed.
Velkommen til vernissage
lørdag 25. september 2010 kl. 15:00.
Galleri Svae Gjøvik Kunstgalleri
Kauffeldtgården på Gjøvik


UTØFT OG RURALT: Detalj fra «StillLife V» midt i arbeidsprosessen.

Det nærmer seg ny vernissage. Denne utstillingen blir mer personlig enn noen gang - det gjør det ekstra nervepirrende. Nå som gamle greier er overvunnet tør jeg lage bilder av det. Såvidt. Men hva er vel en kunstner uten mot til å se på det menneskelige?

Denne gangen har jeg drodlet litt over det å gå stille igjennom livet. Noen går gjennom livet som veggpryd, vi er «de andre» som går umerkelig i ett med tapetet. Slik som mine gamle venner fra barndommen og jeg. Vi gjorde ingenting ut av oss - og jeg selv var aller verst. Fåmælt, uutholdelig sjenert og blottet for sosialt talent ...

Tittelen insisterte på at jeg også skulle male blomster. Noe som egentlig byr meg imot og således blir en utfordring. Det har vært et av mine dogmer som billedkunstner - å alltid jobbe med noe som kjennes uoverkommelig. Alt hva blomstene symboliserer av svakhet og sarthet har jeg foraktet, det har jeg ikke villet ta i. Så nå gjør jeg nettopp det - og kikker kanskje samtidig mine egne svake og sarte sider i hvitøyet ...?

søndag 8. august 2010

Brucer'n.

BERLIN 3.–6. AUGUST 2010: På studiereiser er det lett å få nye favoritter. Egentlig var denne reisen til Berlin en biennale-tur, men amerikanske Bruce Nauman på samtidskunstmuseet Hamburger Bahnhof ble det store høydepunktet. Ikke alt han gjør er min greie – han jobber mye med rom man kan gå inn i, med tekst utformet i lysstoffrør og slikt. Jeg liker jo konkrete verk med litt ironiske idéer, så skulpturene fra utstillingen ga meg lyst til å prøve meg på skulptur selv. Og det har jeg ikke gjort siden studietiden! (– det er viktig å gi seg selv utfordringer ...)

Bruce Nauman er fra Fort Worth, Indiana, USA. Født i 1941, studerte matematikk og fysikk før han begynte å arbeide med kunst. Nauman er blant de viktigste innen samtidskunsten i dag og er representert i viktige samlinger verden over, blant annet på Hamburger Bahnhof.



Animal Pyramid. Resin. Denne var snasen – surrealistisk at dyrene var uten ører. Først vel hjemme mens jeg studerte fotografiene jeg hadde tatt innså jeg at skulpturen nok er avstøpninger av flådde dyr. Fasinerende ekkelt.






Four Pairs of Heads. 1991. Bronse. Rar idé, brilliant utført. Dette er helt hva jeg beundrer hos andre kunstnere!


Concrete Tape Recorder Piece. Enkel og genial. Faktisk inspirasjon til min neste utstilling – selv om den blir noe helt annet enn hva Nauman gjør.

tirsdag 20. juli 2010


Etter mitt første besøk i Louisiana innser jeg at man trenger en hel dag. Egentlig ville vi helst se utstillingen med Sophie Calles arbeider, men etter et supert laksesmørbrød og hvitvin i caféen, fuglemating og generell nyting av godt vær, arkitekturen, interiørdesignet, designbutikken, havsutsikten og relativt usjenert glaning på andre turister (ref. hvitvinsglasset) rakk vi bare å besøke utstillingen Munch after Warhol.

Louisiana skriver selv om utstillingen: Andy Warhol og Edvard Munch. To af den moderne kunsts største ikoner. To tilsyneladende diametrale modsætninger. Men der er flere gode grunde til, at Louisiana nu sætter dem sammen. I et møde, hvor de hver især viser deres enorme styrke. Og samtidig synes at sætte hinanden i nyt perspektiv.

For de fleste vil det sikkert virke som et højst overraskende møde. Ja måske ovenikøbet som et slags sammenstød mellem to store, vidt forskellige kunstnere – overfladens mester Andy Warhol (1928–1987) og periskopet fra sjælens dyb, Edvard Munch (1863–1944). Men der er flere gode grunde til at føre dem sammen på denne udstilling, som er tilrettelagt af Louisianas direktør Poul Erik Tøjner.

For det første den konkrete kendsgerning, at Warhol i 1984 – efter en udstilling med Edvard Munchs grafiske arbejder i New York – udførte en stor suite af tryk, baseret på fire ikoniske motiver hos Munch: Skrig, Madonna, Selvportræt og Broche. Eva Mudocci.

For det andet arbejdede både Warhol og Munch intensivt med grafikken som medium, med begreberne kvantitet og gentagelse som pejlemærker. Begge har de lavet uendelig meget grafik, og begge er de optaget af at variere detaljer fra blad til blad.

For det tredje ønsker udstillingen at korrigere billedet af de to ved at vise, at Warhol er mindre overfladisk, end han ofte opfattes som, og Munch tilsvarende mere overfladisk. At de to rent faktisk har et stærkt kunstnerisk fællesskab og en fælles forståelse for kunstens kommunikerende kraft. De er begge kunstnere, som kender styrken af at have et klart kunstnerisk sprog, der slår igennem med næsten reklame-æstetisk styrke, men som samtidig ved, at dette ikke udelukker et indhold.

torsdag 3. juni 2010


Jeg må skryte av fasanene vi har på Disen Kulturveksttun. Ikke at de reker rundt her dagstøtt, altså, men om en frisk og rask kunstner er på plass tidlig en søndag morgen, for eksempel, så er hun garantert et lite møte. Phasianus colchicus, som han heter på latin, er usannsynlig vakker å se på med de irridiserende fjærene og har faktisk inspirert fargevalg i flere av mine malerier ... Men pynten bedrar, sier jeg bare! Skryt til side. I parringstiden hyler fjørfeet som en stukken gris. Fort går tankene over til farsert fasan, fasanpaté, smørsurret fasanbryst med kantareller i fløte- og konjakksaus ...

mandag 31. mai 2010



LISE FOR SJELEN: Ikke akkurat slik, men nesten!

Så er det nye ateliéet mitt! I selve atelieet har jeg to store nordvendte vinduer ut mot jordene på Disen. På andre siden av huset ser jeg ut mot Disen Kulturveksttun og kan følge med på at Innlandets kulturaktører kommer og går :-) Håndverkeren er allerede i gang med oppfrisking – lyst og hvitt skal alt bli – kontoret skal først til pers, dernest ateliéet og kjøkkenet til slutt.

onsdag 26. mai 2010



DEKADENT ARISTOKRAT: Henri de Toulouse-Lautrec kom fra en aristokratisk bakgrunn som sønn av grev Alphonse-Charles de Toulouse, en eksentrisk adelsmann som etter sigende var «født 100 år for sent».

LIDENSKAPELIG NATTERAVN: Henri de Toulouse-Lautrec levde fullstendig for kunsten. Han bodde i Paris, nær Montmartre, hvor de store kabaretene underholdt folk og bohemene hadde base. Det er plakater for disse showene han er mest kjent for idag.
Lykkelig er den kunstner som har mulighet til å tjene litt ekstra på plakatkunst. Den mest kjente er den sykelige aristokraten Henri de Toulouse-Lautrec som tegnet, drakk, løy og hadde seg i Paris' fargerike og dekadente teaterliv på slutten av 1800-tallet. Toulouse-Lautrec gikk under for alkoholen i ung alder, bare 36 år gammel. Men han rakk å oppleve å bli innkjøpt av Louvre.

Ikke samme dekadanse over Innlandets teaterliv – men det blir til salt på hummeren etterhvert og ikke minst er den lykkelige undertegnede tett på Hamars blomstrende kulturliv. Og sjangsen for at en havner helt på skråplanet på Disen kulturveksttun er dessuten vesentlig mindre enn på 1800-tallets Montmartre :-) KILDE: WIKIPEDIA

tirsdag 18. mai 2010



SPELMANN: Ann jukser i annen kunstsjanger på munnharpekurs.
FOTO: LASSE STANG/OA.

En halvtime for seint ute telte jeg på knappene. Best å å stå over hele kurset nå, kanskje, for ikke å forstyrre de andre. Det er alltid jeg som er på hæla – muligens ble jeg føldt litt for sent. Men nei, jeg får stå i det her nå, selv om det er pinlig. Munnharpekurs for absolutt nybegynnere holdes jo ikke i eninga.

Idet jeg ruslet inn mot smia på Eiktunet og klatret over en skigard, kom en hyggelig kar meg i møte. Det var Sigbjørn (Solbakken) – læreren for helgas kurs. Og joda, selv etternølere var velkommen, forsikret han. Og akkurat det med å være velkommen er det beste minnet jeg sitter igjen med etter kurset. Ikke ofte man blir så åpent mottatt i et nytt miljø!

Vi var fem kursdeltakere, sikkert med helt forskjellige motiver for å ønske å lære munnharpespill. Robin og Erik virket utenpå som to unge menn med interesse for og kunnskap om de litt tyngre musikksjangrene. Inger kunne mange instrumenter fra før og trallet vakkert etter noter. Geir Birk virket som om han jobbet profesjonelt med musikk. Og så var det meg da. Med null kunnskap om noter, toner eller noe som helst annet som har med musikkutøvelse å gjøre. Overhode.

Ikke vet jeg hvor, når og hvordan ønsket først oppsto. Men det har ligget der lenge. Og jo mer jeg har hørt på jazzet folkemusikk – og omvendt –, jo mer har lysten til å spille munnharpe kommet til overflaten. Men du kjenner leksa; jo lengre du utsetter å lære deg noe, jo vanskeligere blir det å komme igang. Hvorom allting er; Stein (Villa) greide en gang i tiden å overbevise meg om at munnharpe kan man faktisk bli flink til å spille selv om man ikke har rørt et instrument siden blokkfløyta på barneskolen. Helt uten musikkunnskap, annet enn som tilhører, har det virket som å spise en kjempeelefant å skulle lære seg både om musikk og et instrument.

Den første dagen var det nok å lære å få lyd i harpa. Det var veldig annerledes enn jeg hadde forestilt meg. Jeg trodde at vibrasjonene i harpa sammen med rommet i munnhulen skulle lage lyden. At det faktisk måtte pustes for å forsterke lyden var en åpenbaring – og en utfordring å få til.

Mellom kursdeltakernes jobbing med å frembringe lyd, spilte Sigbjørn de lifligste triller – veldig artig å høre hva man faktisk kan få ut av det mest portable av alle instrumenter, men også litt forstemmende å innse hvor langt det er frem til at man selv kan fremføre gjenkjennelige slåtter.

Denne første kursdagen var det forøvrig et strålende deilig vårvær – og med regnværet som har vært de to ukene imellom kurset til dette føres i pennen er det på alle måter et godt minne.

På kvelden var det buskspell og juging på de fire førstnevnte kursdeltakerne, mens undertegnede reiste hjem og øvde på Anne Knutsdotter og et par andre slåtter fra standardsangboka.

Andre kursdag skjedde de små miraklene vi var lovet på forhånd; fremgangen kjentes nesten ut som om den kom av seg selv. Lyden i harpa ble kraftig og fin. Selv lærte jeg dessuten at jeg ikke er tonedøv – jeg kan høre en tone og gjenskape den selv. Denne kursdagens leksjon; å sette tonene sammen til melodier – er dog et stykke frem i tid for mitt vedkommende. Robin og Erik lærte seg Kråkevisa og fremførte den for oss på slutten av dagen. Geir Birk gjorde improvisasjoner over Kjerringa med staven, mens Inger og jeg fortsatte jobben med å få god lyd i harpa. Inger lærte seg Hanen stend på stabburshella på slutten av dagen, mens jeg nok ikke kan skryte på meg en eneste melodi. Det iskalde været denne dagen hadde dessverre ikke noe av skylda.

Oppsummert var dette to hyggelige dager i trivelig lag, gode lunsjer laget av kjekke damer, godt vær og dårlig vær – tusen takk for lån av lue og genser, Inger! – men viktigst; en innføring i munnharpespill jeg nå er overbevist om at man kan mestre selv uten forhåndskunnskaper. Det er ikke godt å angre på noe – angren over aldri å ha lært meg musikk gjør jeg nå noe med; den første biten av elefanten er fortært takket være kursarrangører og kursleder Sigbjørn.
Denne artikkelen er også publisert i magasinet «Munnharpa». Morsomt!

tirsdag 11. mai 2010


En elvemusling på ateliéet kikker på meg med bebreidende blikk ...

torsdag 6. mai 2010


Har kastet bort noe tid i det siste på å lese om interiør og kjøpe interiørgreier. Og best som det var fikk jeg i oppdrag å designe en stand i dag. Ikke bare får jeg brukt det jeg har lært meg - jeg får også lånt ut stæsjet jeg har kjøpt. Det er en hersens mening med alt, som fru Gundersen pleide å si. (Hun pleide også å si at livet er en gamp.)

onsdag 5. mai 2010


Lørdag 1. mai:
05:30: Husets herreavdeling og jeg har vært kjærester i fem år. Det ble feiret i går med et par glass vin i dannede former og en fire år gammel spekeskinke fra Gudbrandsdalen. Anne Kath. dukket plutselig opp i tankene (!), jeg sjekket en promillekalkulator på nettet og fant at kvinner har promille på morgenen etter to glass vin! Hva!?! En herreavdeling av herværende størrelse tåler to glass fint derimot, sa kalkulatoren, så han ble revet opp av senga og stappet i bilen for å kjøre huskunstneren på toget.
10:00: Rett til Covent Garden for å snuse inn atmosfæren. Cappucino og Caramel Brownie for å få den rett storbyfølelsen. Gammel vane, dog ikke av samme kickfaktor nå som man får like god kaffe i Hamar.
14:00: Det å bedrive selvstendig arbeid er ingen skjønnhetskur. Digre, blå soveposer under øynene dagstøtt får en til å ønske seg til spa. En hektisk jobbreise er langt derifra. Kjøpte ELLE sammen med lunsjen for første gang på 20 år.
15:00: Camden Market. Regnet bøttet ned.
18:00: God seng på hotellet. Forkjølelsen holder seg vel unna. ELLE, Fear and Loathing in Las Vegas.

Søndag 2. mai:

RØD FARE I: Foto stjålet fra jonnybaker.blogs.com

07:00: Regnet bøtter fortsatt ned. Markedsdag. Ypperlig dag for å se arbeider av gatekunstner og nå superkjendis Banksy samtidig som man kanskje får gjort et kupp eller to. Det ble med Banksy. Smugleste på forsiden av The Sun på T-banen at Kate Moss har bestilt en mural av Banksy til 150.000 pund. Pløyde et par superkule vintage-butikker. Alle hadde Chesterfields. Følte meg så riktig at jeg nesten ble litt uvel.


BARE FARE: Et av Eberhard Havekosts malerier stjålet fra zingmagazine.com

12:00: White Cube viser Eberhard Havekost leste jeg på nettsiden. Det gjør de sikkert når de ikke har stengt. [ Stygge ord. ]
15:00: Saatchi Gallery viser The Empire Strikes Back med noen av de viktigste indiske samtidskunstnerne. Dessuten har Dinesen laget gulvet i galleriet. Hjertesukk.
18:00: Rusler en runde i Kings Road. Føttene begynner å få nok. Tilbake til T-banen. Glemte å stikke innom Taschen, så jeg tusler tilbake til Saatchi og kjøper boken om de viktigste samtidskunstnerne. Lesestoff og inspirasjon over fem hundre sider. Føttene har egentlig fått nok av London allerede - nevnte jeg det?
18:30: Stikker innom Body Shop for å fore oppunder spa-tanken. Litt ille berørt etter aldri å ha satt mine føtter et slikt sted på 20 år. Men den unge herremannen som jobbet der var svært behjelpelig og guidet meg til kremer "to combat early signs of ageing".
19:00: Tidlig hotellkveld igjen. Fear and Loathing. Ikke akkurat noen lise for sjelen, men den første og beste engelske stadig uleste boken jeg fikk nappet med meg hjemmefra.

Mandag 3. mai:
07:00: Frokost i en pose på hotelldøra. Litt søtt egentlig. Regnet bøtter fortsatt ned. Og tror du ikke undertegnede reiste fra både paraply og regnjakke. Ja-ja. Jobber på et miniforedrag jeg skal holde om magasindesign mens jeg venter på at våren skal slå ut i full blomst.
11:00: Ingen vår å spore. Jobber på ideer og fremdriftsplan for WallFlowers-utstillingen mens jeg lunsjer på restene av gårsdagens kveldsmat.
12:00: Lei av å sitte inne. Det er bare å hutre seg ut skal jeg rekke dagens utstillinger. Stikker innom Miju og kjøper en regnfrakk med hette på. Føler jeg ser ut som døden selv og skulle ønske det hadde stått Miju med store bokstaver på ryggen, slik at folk skjønte at jeg var kul selv om det ikke så slik ut.
13:00: Tate Modern i dag. Og Tate Britain. Mye det samme som i fjor, skuffende nok. Ikke interessert nok i skulpturene til Henry Moore til at jeg gadd betale for å se dem. Bladde heller i designbøker i bokhandelen og prøvde å få skuldrene ut av ørene.

Tirsdag 4. mai:
07:00: Frokostpose, pakking og utsjekking. Venstrefoten har fått nok av storbytraverskoene. Alternativet er høyhælede mokasiner.


RØD FARE II: Foto stjålet fra artnet.com som sikkert i sin tid har stjålet det fra kunstnerens egen nettside.

10:00: National Portrait Gallery. Mitt yndlingsgalleri. I hele verden. Øverst på facinasjonsskalaen troner Marc Quinns selvportretter i eget kjøleskaptemperert blod. (Mark Quinn har forøvrig laget en portrettskulptur av den før nevnte Kate Moss - i gull.)
14:00: Hode og føtter har fått nok. Lett lunsj, så trosser jeg blæsten og tusler ned i National Gallery - som man aldri blir ferdig med. Tenker over plutselig hvor få gamle man ser i London. Tror ikke den gjennomsnittlige levealderen er så høy her.
16:30: Føttene er ødelagt. Stikker innom Clarks for å kjøpe meg noen fotformsko som kanskje også ser litt snuppete ut. Damen bestemte seg for at jeg nok ikke kom til å kjøpe noe, så hun gadd ikke ekspedere. Så hun fikk jo helt rett. Trøstet meg med at det tydeligvis ikke syntes utenpå hvor vondt jeg hadde i føttene - det kunne vært det letteste skosalget i hennes karriere.
17:00: Til Harrods etter øyenskygge. Den kommer jeg til å bruke mye.
18:00: Restene av føttene mine får se å få oss på toget til Gatwick. Soveposene er nettopp som før. London er ikke akkurat noen spa.

onsdag 14. april 2010


VINTAGE CHESTERFIELDS: To tjukkaser importert fra Oxford er innkjøpt.

De er fete, mine nyinnkjøpte håndsydde, vintage Chesterfields. Det skal bli en fryd å sitteligge på tvers i disse og bla i kunstbøker. Jeg har fått nytt ateliér, må vite. Stort, uraffinert, fælt, skyhøyt under taket og garantert iskaldt vinterstid - men med god plass til kjempelerreter og store pensler. Innredningen må snakke for seg skal det gå an å trives og skape god kunst der. Antikvitetsforretninger og loppiser er trålet, rare ting er kjøpt inn i jakten på sjel.

onsdag 17. mars 2010


Med en stemme som egner seg best i trykte medier burde undertegnede ikke la seg utfordre til noe som helst på radio. Men da Per Cato Risberg inviterte til et lite kunstintervju på PC 9.12 hoppet jeg i det likevel. PC var kjempesøt og en smånervøs gjest følte seg riktig så velkommen. Kanskje kunst ikke er så verst på radio og på PC!

PC 9.12 er selvsagt på Facebook og intervjuet kan sjekkes her >

tirsdag 16. mars 2010



LEDA OG SVANEN: Monokrom komposisjon med rødt blikkfang I.


LEDA OG SVANEN: Monokrom komposisjon med rødt blikkfang II.

For en kunstner å bli innkjøpt av Norsk Tipping er akkurat som å være en viss verdøl. Og ikke nok med en gangs tippelykke - de kjøpte tre malerier! Tror jammen jeg skal koste på meg full tank i dag :-)

onsdag 3. mars 2010


Da er vignetten for neste utstilling designet. WallFlowers skal vises på Galleri Svae i Kauffeldtgården på Gjøvik til høsten. Vernissage er 29. september. Tittelen antyder både noe om innhold, stemning og fargeholdning - men jeg håper å kunne overraske litt likevel!

fredag 26. februar 2010



LYSLYKT: Glasset beskytter mot vind, så lykten kan også brukes utendørs. Dekor kan legges innenfor glassylinderen.

Tveit smie utfordret meg til å designe produkter for dem i et moderne formspråk. Jeg ønsket å laget en produktserie i absolutt enkelhet, som fremhever stålets egen skjønnhet - helt uten den tradisjonelle smijernsornamentikken. Samtidig er produktene designet slik at de som ender opp med å eie objektene, kan legge til dekor selv hvis de ønsker - det blir et samspill mellom mine intensjoner som designer og eierens personlige styling.


LANGBORDLYSESTAKE: Denne er designet med kvadratet som utgangspunkt - den ultimate formen i minimalistisk formgivning. Den kommer i to lengder; 50 og 80 cm.

FLASKETOPP: Tenk på alle vakre flasker du skulle ønske du kunne bruke til noe! Formen på lysholderen er enkel og ultraminimalistisk - det er flaskene du velger og dekoren du velger å putte opp i flasken som skaper uttrykket. Sett sammen så mange du vil!